Om strikking

Strikking, i industriell sammenheng kalt trikotasje, er en metode eller håndarbeidsteknikk for å lage tekstiler av garn (tråd) ved hjelp av strikkepinner.

Hva er strikking

Strikkingen foregår ved at man har en rekke av garnløkker, kalt masker, på en strikkepinne og bruker en annen strikkepinne til å dra garnet gjennom en maske og derved lage en ny maske på den andre pinnen.

Mange forskjellige typer garn, strikkepinner og strikketeknikker kan brukes for å framstille ulike stikkede strukturer som uansett teknikk består av løkker tredd gjennom hverandre. Strikking kan også gjøres på strikkemaskin.

Andre dialektuttrykk for strikking er binding, bunding og spøt, spøting.

Strikkefasthet

Strikkefastheten er betegnet som antallet masker og rader på 10×10 centimeter.

Strikkefastheten er som regel oppgitt på garnbandreolen. Hvis det for eksempel står pinne 26 masker x 30 rader med pinne nummer 3, vil det si at man må ha 26 masker i bredden og 30 rader i (glattstrikk) i høyden på pinne nummer 3 for å få 10×10 centimeter.

Fordelen med strikkefasthet, er at det blir enklere å overholde spesifikke mål både hvis man følger en strikkeoppskrift eller om man lager oppskrifter eller setter sammen strikkemønstre selv.

Når man skal begynne på et nytt arbeid er det derfor en fordel å sjekke strikkefasheten først, ved å lage en prøve. Hvis prøven blir større (eller mindre) enn beregnet, kan man rette det opp ved å gå ned (eller opp) med en eller flere pinnetykkelser.

Strikkingens historie

Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen. Mange steder ble ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet mønstersærtrekk, slik som selburosen.

Strikking var en aktivitet som ble utøvd av begge kjønn fram til ca. 1900, da det ble en mer kvinnedominert syssel.